-
1 crossing
1) (a place where a road etc may be crossed: a pedestrian-crossing; a level-crossing.) gangfelt, planovergang2) (a journey over the sea: I was seasick as it was a very rough crossing.) overfart, kryssingsubst. \/ˈkrɒsɪŋ\/1) overfart2) krysning, krysningspunkt3) gatekryss, veikryss4) ( jernbane) skinnekryss, jernbanekryss, plankryss5) ( ved vei e.l.) overgang, undergang (sted der man kan krysse)6) ( også biologi e.l.) kryssavlcrossing out (over\/ut)strykning, overkrysning -
2 facultative
adj. \/ˈfæk(ə)ltətɪv\/valgfri, frivillig, fakultativ (også biologi), som gir valgmulighet -
3 life history
-
4 rejuvenation
-
5 tunic
'tju:nik1) (a soldier's or policeman's jacket.) uniformsjakke2) (a loose garment worn especially in ancient Greece and Rome.) tunika3) (a similar type of modern garment.) tunika, kittelsubst. \/ˈtjuːnɪk\/1) (historisk, antikken) tunika2) tunika (lang, vid bluse)3) ( til politi e.l.) uniformsjakke, våpenfrakk, våpenjakke4) (romersk katolsk, liturgisk plagg, også tunicle) tunika5) (gammeldags, for jenter, også gym tunic) forklaring: ermeløs kjole som del av skoleuniform, gymnastikkdrakt6) ( anatomi eller biologi) hinne, membran, hud, (tynt) lag7) ( biologi) (frø)kappe -
6 lower
1) (to make or become less high: She lowered her voice.) senke, sette ned, dempe2) (to let down: He lowered the blinds.) heise/slippe ned, senkesenkeIsubst. \/ˈləʊə\/se ➢ lour, 1IIverb \/ˈləʊə\/1) ( også overført) senke, sette ned2) ( om lyd) senke, dempe, avta, skru ned (volumet)3) ( musikk) senke (toneleiet), legge lavere4) ( om flagg) fire, ta ned5) ( sjøfart) låre, fire (ned), sette ut6) synke, falle, gå ned, bli lavere, minke, avta7) ( hverdagslig) helle i seg, svelge8) ( også lour) se bister ut, se ond ut, se truende utlower into senke ned ilower oneself (to do something) nedverdige seg, ydmyke seg, nedlate seglower one's tone ( overført) dempe seg, jekke seg nedlower the boom on (amer., hverdagslig) behandle hardhendt sette en stopper forIIIverb \/ˈlaʊə\/se ➢ lour, 2IVadj. \/ˈləʊə\/1) ( komparativ av low) lavere2) underste, under-, nedre3) (geologi, arkeologi) eldre, nedre (lag)4) (amer., skolevesen) forklaring: det nederste av to påfølgende årstrinn5) ( biologi) laverestående6) (geografi, ofte i stedsnavn) nedre, søndre, sør-the lower classes de lavere klassene, underklassenlower deck ( sjøfart) underdekk, lavere dekk banjerdekk underoffiserer og mannskaplower limit nedre grense, minimumsgrensethe lower school småskolenthe lower world jorden underverdenen, helveteVadv. \/ˈləʊə\/lavere, lengre (ned)lower down lengre ned -
7 tube
tju:b1) (a long, low cylinder-shaped object through which liquid can pass; a pipe: The water flowed through a rubber tube; a glass tube.) rør, slange2) (an organ of this kind in animals or plants.) kanal, kar, rør3) (an underground railway (especially in London): I go to work on the tube / by tube; ( also adjective) a tube train/station.) tunnel-/undergrunnsbane4) (a container for a semi-liquid substance which is got out by squeezing: I must buy a tube of toothpaste.) tube•- tubing- tubularrør--------slange--------undergrunnsbaneIsubst. \/tjuːb\/1) rør2) ( også teknikk) tube3) slange4) ( militærvesen) fengrør5) (britisk, hverdagslig) T-bane, tunnelbane, undergrunnsbane6) tunnel for undergrunnsbane7) (austr., hverdagslig) ølboks• hand me a tube of lager, will you?8) (radio, TV e.l., også picture tube) bilderør9) ( anatomi eller biologi) rør, kanal, kar11) ( gammeldags) teleskopby tube med rørpostgo by tube ( hverdagslig) reise med T-banengo down the tube(s) gå den veien høna sparker, gå ad undastake the tube ( hverdagslig) ta T-banenIIverb \/tjuːb\/1) forsyne med rør, legge rør i2) gjøre rørformet -
8 articulation
noun artikulasjonsubst. \/ɑːˌtɪkjʊˈleɪʃ(ə)n\/1) ( fonetikk) artikulasjon2) ( musikk) artikulasjon3) ( også overført) klar tale4) språklyd, ytring5) (teknikk, biologi, også overført) ledd, leddforbindelsepoint of articulation se ➢ point, 1 -
9 ferment
1. fə'ment verb1) (to (make something) go through a particular chemical change (as when yeast is added to dough in the making of bread): Grape juice must be fermented before it becomes wine.) gjære, fermentere2) (to excite or be excited: He is the kind of person to ferment trouble.) hisse opp, bli opphisset, skape trøbbel2. 'fə:ment noun(a state of excitement: The whole city was in a ferment.) gjærende uro, opphisselseese--------fermentering--------gjære--------gjæring--------uroIsubst. \/ˈfɜːment\/1) gjær, gjærstoff, ferment2) ( også overført) pådrivende faktor, gjærende uro3) gjæring4) surdeigin a (state of) ferment \/ in ferment ( overført) (være) i gjære, i opprørIIverb \/fəˈment\/1) ( biologi) fermentere (katalysere ved hjelp av enzymer)2) ( også overført) gjære, fermentere3) få til å gjære, la gjære4) gjære, hisse opp, opprøre, egge opp, opphissebe fermented gjæreferment unrest skape uro -
10 host
I houst noun1) ((feminine hostess) a person who entertains someone else as his guest, usually in his own house: The host and hostess greeted their guests at the door.) vert(inne)2) (an animal or plant on which another lives as a parasite.) vertsorganisme/-dyr/-planteII houst noun(a very large number of people or things.) hærskare, vrimmel, svermvertIsubst. \/həʊst\/1) vert2) krovert, innehaver av vertshus3) vert, programvert, programleder i fjernsyn4) (biologi, zoologi) vert, vertsdyr, vertsplante, vertsorganisme5) ( medisin) forklaring: mottaker av transplantert organ6) (EDB, også host computer) vertsdatamaskindo the host være vert, fungere som vert, opptre som vertmine host verten ( gammeldags) min vertreckon without one's host gjøre regning uten vertIIsubst. \/həʊst\/1) masse, mengde, sverm, skare, hærskare2) ( gammeldags) hærskare, hær3) ( religion) englenebe a host in oneself forklaring: være bare en, men kunne jobbe for flerea host of admirers beundrerskareIIIverb \/həʊst\/1) være vert for (person)2) være vert ved (anledning)3) være programvert4) (amer., hverdagslig) stikke av fra regningen på restaurant -
11 matrix
matrise1) form, -avstøpning, matrise2) ( typografi) (blysats)avtrykk, støpeform, matrise (også grammofonplate)3) ( anatomi) livmor, matriks4) ( anatomi) fordypning, hulrom5) ( biologi) morvev, cellevev, matriks6) ( overført) skjød, kilde, opphav7) ( geologi) avstøpning, matrise8) ( geologi) gangart, grunnmasse, matriks9) ( matematikk) tallskjema, matrise10) organisasjonsmønster -
12 plastic
noun, adjective ((of) any of many chemically manufactured substances that can be moulded when still soft: This cup is made of plastic; a plastic cup.) plastplastIsubst. \/ˈplæstɪk\/1) plast, plaststoff2) (hverdagslig, også plastic money) kredittkort, bankkort• have you brought your plastic?IIadj. \/ˈplæstɪk\/1) plast-, av plast2) plastisk, formbar (også overført), myk, smidig3) ( kunst) plastisk4) ( biologi) som viser tilpasningsevne overfor miljøendringer5) ( medisin) plastisk6) ( overført) plast-, syntetisk, kunstig, falsk -
13 retrograde
Iverb \/ˈretrə(ʊ)ɡreɪd\/1) ( også overført) gå tilbake, gå bakover, trekke seg tilbake2) ( biologi) utarte3) ( astronomi) vise retrograd bevegelseIIadj. \/ˈretrə(ʊ)ɡreɪd\/1) tilbakevendende, tilbakerettet2) bakvendt, omvendt3) ( overført) reaksjonær, bakstreversk, tilbakeskuende4) ( overført) tilbakegående, avtagende5) ( astronomi) retrogradretrograde step ( også overført) tilbakeskritt -
14 string
1. striŋ noun1) ((a piece of) long narrow cord made of threads twisted together, or tape, for tying, fastening etc: a piece of string to tie a parcel; a ball of string; a puppet's strings; apron-strings.) snor; tråd; bånd2) (a fibre etc, eg on a vegetable.) strengel, tråd3) (a piece of wire, gut etc on a musical instrument, eg a violin: His A-string broke; ( also adjective) He plays the viola in a string orchestra.) streng4) (a series or group of things threaded on a cord etc: a string of beads.) (-)kjede, -snor2. verb1) (to put (beads etc) on a string etc: The pearls were sent to a jeweller to be strung.) tre/sette på snor2) (to put a string or strings on (eg a bow or stringed instrument): The archer strung his bow and aimed an arrow at the target.) sette strenger på3) (to remove strings from (vegetables etc).) strengle bønner (osv.)4) (to tie and hang with string etc: The farmer strung up the dead crows on the fence.) binde/henge opp•- strings- stringy
- stringiness
- string bean
- stringed instruments
- have someone on a string
- have on a string
- pull strings
- pull the strings
- string out
- strung up
- stringent
- stringently
- stringencysnor--------strengIsubst. \/strɪŋ\/1) hyssing, snøre2) bånd, lisse3) line, snor4) streng5) ( til marionettdukke) tråd6) knippe7) (lang) rad, rekke, serie8) kjede, rekke9) ( overført) kjede, remse, strømfirst string første alternativ, førstevalg ( sport) førstelag, A-laghave all the strings in one's hands holde alle tråder i sin håndhave many strings to one's bow ha flere strenger å spille på ha noe (mer) i bakhåndhave someone on a string ha taket på noen la noen danse etter ens egen pipe holde noen på gress, ha noen på pinebenkenmake a string of træ på en snor• he lent me $1000 with no strings attachedpull a string for someone legge inn et godt ord for noenpull strings bruke sin innflytelse, trekke i trådenepull the strings trekke i trådene, være den som har kontrollensecond string andre alternativ, reserve, andrevalg reservelag, B-lagstrings strengeinstrumenter, strykereII1) sette streng(er) på, strenge2) forsyne med snøre, forsyne med hyssing e.l.3) spenne4) stemme5) spenne (ut), strekke6) ( også string up) henge opp, behenge7) træ på en snor8) binde med snor, feste med snor9) snøre (sammen)10) anbringe i rekke(r), stille opp på rekke12) (spesielt amer., slang) lure, holde for narr, drive gjøn med13) danne en rekke14) forklaring: være frilansreporter som får betalt per linjebe all strung up ha nervene i helspenn, være i helspennstring a bow sette streng(er) på en bue spenne en buestring along with holde\/henge sammen med holde med, stemme medstring out spenne ut, strekke ( overført) tvære ut, trekke ut spre ut strekke seg ut i en lang rekkestring someone along (amer. slang) holde noen på pinebenken lure noen, narre noenstring together sette\/knytte sammen henge sammenstring up gjøre anspent\/nervøs stimulere, styrke, stive opp( hverdagslig) henge, drepestrung out (amer.) påvirket av alkohol, alkoholpåvirket påvirket av narkotika, narkotikapåvirketIIIadj. \/strɪŋ\/strenge-, stryke- -
15 armour
1) (formerly, a metal suit worn by knights etc as a protection while fighting: a suit of armour.) rustning2) (a metal covering to protect ships, tanks etc against damage from weapons.) panser•- armoured- armoury
- army Isubst. \/ˈɑːmə\/ eller armor1) rustning2) ( også armour plate) panser (på militærkjøretøy, skip e.l.3) ( militærvesen) militærkjøretøyer4) ( overført) panser, forsvar, beskyttelse5) ( biologi) panser, beskyttelsesdekke (på planter, dyr)IIverb \/ˈɑːmə\/ eller armor1) utstyre med rustning2) pansre3) ( overført) beskytte, forsvare4) forsterke, herde (om glass e.l.) -
16 blood
1) (the red fluid pumped through the body by the heart: Blood poured from the wound in his side.) blod2) (descent or ancestors: He is of royal blood.) ætt, slekt, opphav•- bloody
- bloodcurdling
- blood donor
- blood group/type
- blood-poisoning
- blood pressure
- bloodshed
- bloodshot
- bloodstained
- bloodstream
- blood test
- bloodthirsty
- bloodthirstiness
- blood transfusion
- blood-vessel
- in cold bloodblodIsubst. \/blʌd\/1) ( også overført) blod2) ( biologi) sevje, blod, saftdruens blod\/saft3) ( om slektskap) blod, herkomst4) ( gammeldags) laps, snobbbad blood ondt blod, fiendskapbe out for somebody's blood tørste etter noens blod, være ute etter skalpen til noen, være ute etter å ta noenblood and iron jern og blod, blodig kamp og våpenmaktblood is thicker than water blod er tykkere enn vannblood sport blodig\/voldsom sport (som jakt, hanekamp e.l)blue blood blått blod, kongelig bloddraw blood tappe blod, årelate forårsake blødning, såre til blods ( overført) krenke dypt, såre dyptgive blood gi blod, være blodgiverhave blood on one's hands ha blod på hendene, få hendene besudlet med blod, være skyldig i blodsutgytelsein cold blood kaldblodig, med overlegg, med velberådd hulet blood årelate, tappe blodmake somebody's blood boil få noen til å se rødt, få noen til å koke av sinnenew blood eller young blood nytt blod, friskt blod, nye\/unge talenterone's own flesh and blood se ➢ flesh, 1pass blood ha blod i urinenrelated by blood slekt gjennom blodsbåndrun blood blø, dryppe av blodrun\/be in the blood ligge i blodet, ligge i slektensomebody's blood freezes\/runs cold blodet isner i årene på noen, det går kaldt nedover ryggen på noensomebody's blood is up\/boiling man koker\/freser av sinne\/opphisselsetaste blood ( hverdagslig) få smaken på noe• she was scared at first, but once she had tasted blood she wanted to do nothing elsehun var redd til å begynne med, men da hun fikk smaken på det, ville hun ikke gjøre annetyou can't get blood out of a stone hvor intet er, har keiseren tapt sin rettIIverb \/blʌd\/1) ( om hunder) gi smak på blod2) årelate3) ( hverdagslig) innvie, ta opp (som medlem) -
17 fission
'fiʃənspaltingsubst. \/ˈfɪʃ(ə)n\/1) spalting, fisjon (også fysikk)2) ( biologi) deling, spalting -
18 form
I 1. fo:m noun1) ((a) shape; outward appearance: He saw a strange form in the darkness.) form, skikkelse2) (a kind, type or variety: What form of ceremony usually takes place when someone gets a promotion?) type, form, slag3) (a document containing certain questions, the answers to which must be written on it: an application form.) formular, skjema4) (a fixed way of doing things: forms and ceremonies.) formalitet, formsak5) (a school class: He is in the sixth form.) (skole)klasse2. verb1) (to make; to cause to take shape: They decided to form a drama group.) danne, stifte2) (to come into existence; to take shape: An idea slowly formed in his mind.) ta form, danne seg3) (to organize or arrange (oneself or other people) into a particular order: The women formed (themselves) into three groups.) opprette, danne4) (to be; to make up: These lectures form part of the medical course.) danne, utgjøre•- be in good form
- in the form of II fo:m noun(a long, usually wooden seat: The children were sitting on forms.) (tre)benkart--------blankett--------fasong--------figur--------form--------formular--------klasse--------skikkelse--------skjema--------slag--------sortIsubst. \/fɔːm\/1) form, utforming, fasong2) skikkelse, figur3) form, versjon4) skjema, blankett5) benk (uten rygg), skolebenk6) (skole)klasse, kull7) manerer, oppførsel8) ( grammatikk) ordform9) ( sport) form, kondisjon• he is in\/on great form for the match10) støpeform11) (boktrykking, også forme) formbe off\/out of form ( sport e.l.) ikke være i form, være utrentfor form's sake for formens skyld, for ordens skyldin due form i behørig formin form i (god) kondisjon (fysisk og mentalt)i riktig formin the form of i form avlose form ( om veddeløpshester e.l.) miste formen, være i dårlig form, ha dårlig kondisjonlow forms of life ( biologi) lavere former for livrun true to form eller be true to form oppføre seg som ventet, være seg selv liktake form ta formtake the form of forme seg tilIIverb \/fɔːm\/1) danne (seg), stifte(s)2) forme (ved opplæring eller trening)3) utvikle, skaffe seg, stifte4) tenke ut, utforme i tankene, danne seg, gjøre seg opp• have you formed an opinion?5) utgjøre6) ( militærvesen) formere (seg), stille (seg) opp, danne formasjon• form two deep!form into forme seg til, danne seg tilform up stille seg opp -
19 generation
1) (one stage in the descent of a family: All three generations - children, parents and grandparents - lived together quite happily.) generasjon, slektledd2) (people born at about the same time: People of my generation all think the same way about this.) generasjongenerasjon--------slektsledd--------utviklingsubst. \/ˌdʒenəˈreɪʃ(ə)n\/1) produksjon, frembringing, fremstilling, utvikling2) generasjon, slektsledd, mannsalder3) avling, forplantinggeneration expenses fremstillingskostnaderspontaneous\/equivocal generation ( biologi) selvavl -
20 glomerule
subst. \/ˈɡlɒməruːl\/1) ( botanikk) kvastformet blomst(erformasjon)2) (anatomi, biologi, også glomerulus) karnøste
Страницы
- 1
- 2
См. также в других словарях:
§ 12. Store og små bogstaver i proprier — (1) HOVEDREGEL Proprier skrives med stort begyndelsesbogstav. Denne regel gælder uanset om de pågældende proprier mere eller mindre tydeligt består af ord der også kan bruges som appellativer. I nogle tilfælde er det særlig vanskeligt at afgøre… … Dansk ordbog
Geografi — er studiet af overfladen af jorden. Ordet stammer fra de græske ord hê gê ( jorden ) og graphein ( at skrive ). Geografi er meget mere end kartografi, studiet af landkort. Ikke alene undersøger man hvad der er hvor på jorden, men også hvorfor det … Danske encyklopædi
